Qiyana

Å sitte langt nede i arvefølgen har aldri hindret Qiyana fra å oppføre seg som om tronen allerede tilhører henne.

Ixaocan, jungelbyen i hjertet av Ixtal, er en jungelnasjon som skjuler seg for resten av Runeterra og perfeksjonerer elementærmagi i hemmelighet. Tronen går ikke til hvem som helst. For å kreve Yun Tals høysete må en person overleve hver slektning som står nærmere fronten av køen, og Qiyana ble født godt bak dem. Ambisjonen hennes har ikke falmet av den grunn. Hun ser hver barriere mellom seg selv og makt som noe som skal ryddes av veien, aldri noe å forhandle om, og grepet hennes om elementærmagi gir henne verktøyene til å gjøre det.

I midlanen Qiyana kjemper som en assassin, og kanaliserer mana inn i et kit som avhenger av å lese terrenget på slagmarken nøyaktig. Stilen hennes gjenspeiler personligheten hennes like mye som kampen. Terrashape bærer henne frem til posisjon og belegger våpenet hennes med hvilket som helst element hun trekker opp fra bakken i nærheten, og forsterker hvert angrep og hver evne hun bruker til fortryllelsen tar slutt. Elemental Wrath skifter sin bonusefekt for å passe det elementet mens våpenet hennes slår. Audacity kaster henne mot en fiende for å påføre direkte skade, og stenger enhver avstand som kunne la et mål slippe unna. Hennes ultimate, Supreme Display of Talent, slipper løs en sjokkbølge som utløser hvert element hun allerede har plantet, og stunner og skader alle fiender i nærheten. Passiven hennes, Royal Privilege, gir bonusskade på første treff på ethvert mål, en liten mekanisk gjenspeiling av noen som føler hun fortjener mer enn plassen sin i fødselsrekkefølgen. Hun anser seg selv som Ixaocans fremste elementarist, og etter hennes egen logikk burde det gi henne et imperium snarere enn en enkelt by. Hvorvidt Ixtal deler det synet er en helt annen sak.