Aphelios

Aphelios snakker aldri, og historien gjør tausheten hans til et definerende trekk i stedet for en detalj på siden. En gift har fratatt ham stemmen, så han kommuniserer med fiender kun gjennom skyteferdighetene sine og klangen av våpnene sine, og sender troens fiender av gårde uten å si et ord.

Søsteren hans, Alune, gjør alt dette mulig. Fra et avsidesliggende tempel smir hun hvert av hans fem Lunari våpen og sender dem til ham ett om gangen, og spillopplevelsen gjenspeiler dette båndet direkte. Gjennom passiven The Hitman and the Seer bærer han to av de fem samtidig, ett i hver hånd, og Phase lar ham bytte mellom dem midt i en kamp. Den tomme tredje plassen i kitet hans er ikke en egen evne; den viser hvilket våpen Alune forbereder å levere neste gang. Calibrum markerer et mål for et langdistanseoppfølgingsskudd, Severum bytter rekkevidde mot sustain, og hvert av de andre våpnene legger til en unik effekt på grunnangrepet. Paret han holder til enhver tid, er det som til syvende og sist former hvordan en kamp utspiller seg.

Moonlight Vigil, ultimateen hans, slipper løs et fokusert utbrudd som påfører den unike effekten til våpenet i hovedhånden. Den kraftigste besvergelsen hans avhenger derfor helt av hvilket våpen Alune sist la i hånden hans. Han dreper nesten i total stillhet, hele tiden ledet av en søster han ikke kan henvende seg til direkte, med månen over seg som binder dem sammen. Historien hans utspiller seg i Targon, et rike formet av himmelsk kraft og kosmisk mysterium, et passende hjem for et våpen styrt av månelys i stedet for sin egen stemme, for lite ved ham gir mening uten søsteren som står bak ham.