Gnar

Lenge før han var noe annet, Gnar ble forseglet i True Ice et sted i Freljord, i så mange år at verden han husker har forsvunnet helt. Da isen slapp ham, gikk han inn i en Freljord som hadde forandret seg: et brutalt land av stridende stammer, eldgammel ismagi og enda eldre guder som rører på seg under snømarkene. I stedet for å frykte noe av det så han et puslespill verdt å grave i.

Nysgjerrighet er bare en del av karakteren hans. Gnar er en yordle innerst inne, tullete og lett å begeistre, men sinnet hans blusser ikke opp som en lunte så mye som det svulmer som en trykkventil. Den spenningen bygger seg opp gjennom passiven hans, Rage Gene, til den presser ham inn i en langt større og langt sintere form. De to versjonene ser knapt ut som slektninger:

• Mini Gnar — rask, men skjør; han slenger en bumerang som kommer tilbake til ham med Bumerangkast, heiser seg selv opp med Hyper for ekstra skade og fart, og spretter rundt på kartet med Hopp, og ricochetterer av alt han berører.
• Mega Gnar — tungrodd, men solid, laget for å knuse fiender på nært hold; han bytter bumerangen mot et kastet Steinkast, erstatter Hyper med den bakkestampende Wallop og gjør Hopp om til jordrystende landing i Crunch.

Han kan ikke velge når skiftet skjer, og det varer ikke. Etter at han har gått tilbake, Gnar må bygge Rage opp fra null igjen før han kan bli stor på nytt. Ultimaten hans, GNAR!, er bare tilgjengelig i mega-form: den kaster alt i nærheten langs en valgt linje og stunner alle mål som blir slått inn i en vegg.

Utenfra ser ingenting av dette kalkulert ut, og det er nettopp appellen. Gnar planlegger ikke rampene sine mer enn en smårolling planlegger et raserianfall; tålmodigheten hans ryker rett og slett på det verste øyeblikket for den som tilfeldigvis står foran ham. Som Fighter-Tank på top lane er det den uforutsigbarheten som gjør ham så vanskelig å planlegge mot.