Kog'Maw

Kog’Maw ble mindre født inn i verden enn slengt ut av den. Den kom ut av en smuldrende Void inntrengning i de icathianske ødemarkene med en etsende munn som aldri lukker seg og nesten ingen fornemmelse av hva som omgir den. For å få mening i ting tygger den på og sikler over alt den møter, og smaker på hver gjenstand og skapning før den gidder å forstå dem.

Det gjør ikke Kog’Maw grusom, egentlig ikke. Kha’Zix lurer på byttet sitt med nøye planlegging, og Kassadin jager på grunn av sorg. Kog’Maw jager bare det som fanger interessen, og den uskylden er risikabel fordi den sjelden kommer med noen synlig trussel. Når en Kog’Maw bryter ut et matforgiftningsanfall, er det ikke drevet av appetitt eller ondskap. Det er rett og slett det som skjer når endeløs nysgjerrighet møter noe ukjent som Kog’Maw har bestemt seg for er verdt å spise. Forbipasserende i nærheten får sjelden sjansen til å påpeke at de aldri var ment som et måltid.

Kitet favoriserer rekkevidde fremfor finesse. Caustic Spittle tærer på målets rustning og magimotstand og får Kog’Maw s angrep går raskere. Bio-Arcane Barrage øker angrepsrekkevidden og legger til bonus skade knyttet til en prosentandel av målets maksimale helse med hvert treff, så den kan ta seg av skapninger langt større enn den ser ut til å klare. Void Ooze legger igjen et bremsende spor bak et etsende prosjektil. Living Artillery, den ultimate ferdigheten, avfyres fra enorm rekkevidde og gjør mer skade på fiender som allerede har lav helse. Døden stopper den heller ikke helt. Den passive ferdigheten, Icathian Surprise, får Kog’Maw eksploderer fire sekunder etter at den dør, en siste uforsiktig eksplosjon rettet mot alle som er nær nok til å fortsatt stå der. Selv død kan den ikke la være å ville se hva som skjer videre.