Nocturne

Nocturne er ikke et vesen som en gang var noe annet. Det er mørket selv, satt sammen av marerittene som hvert tenkende sinn i Runeterra har båret på. Han har ingen fast kropp å beskrive, bare en stadig bevegelig silhuett, et ansiktsløst hode, et par kalde øyne og klinger som virker feil før de i det hele tatt svinger. Formen hans endrer seg stadig, fordi han aldri ble laget for å stå stille.

Nocturne krøp ikke inn i verden over tid. Det rev seg ut av åndeverdenen og dukket opp i den våkne verden komplett og utsultet. Hungeren er ikke etter blod eller land, men etter frykt, spesielt den typen som bare vokser i ekte mørke, så det jakter på øyeblikket rett før et offer forstår at de er i fare.

Umbra Blades bygger seg opp hvert par sekund til et angrep som skader alt i nærheten og gjenoppretter helsen hans, og grunnangrepene hans forkorter nedkjølingen. Duskbringer kaster et blad som etterlater et spor han kan passere gjennom når han vil. Shroud of Darkness skjuler ham bak en barriere som absorberer én innkommende besvergelse, og Unspeakable Horror planter en redsel som straffer alle som er for trege til å unnslippe den. Ultimaten hans, Paranoia, blender hver fiendtlig champion og kutter den delte synet deres før han stuper ned over den han har valgt. Som Fiddlesticks, en annen kraft uten hjemland, sniker han seg gjennom en lignende type skrekk.

Nocturne spiller som Fighter-Assassin i Top- eller Mid-lane, og han bruker mana til tross for sin utenomjordiske opprinnelse. Paranoia kan være verdt å kaste selv når dashen ikke er strengt tatt nødvendig. Duskbringer fungerer like mye som en flukt som en åpner, og lar ham enten tette gapet eller trekke seg tilbake langs sporet. Et vanlig triks mot paniske motstandere er å lokke en disable inn i Shroud of Darkness, og deretter følge opp med Paranoia-dashen. Når Paranoia er oppe, er det vanligvis det tryggeste å holde seg nær allierte. Fordi Unspeakable Horror sin frykt avtar på avstand, er det ofte viktigere å spare en bevegelsesferdighet til akkurat det øyeblikket enn å reagere på noe annet i kitet hans.