Runeterra

Ikke alle store aktører i Runeterra sverger lojalitet til et banner. Noen er bundet til krefter langt eldre enn noe kongerike, noen ble formet av tap for nære til å bli en nasjons opptegnelse, og noen har rett og slett aldri stått stille lenge nok til å slå røtter.

Aatrox, Darkin-klingen, var der lenge før dagens kart tok form, en overlevende fra en eldgammel konflikt som fortsatt driver ham til å bøye verden til formen han husker. Mordekaiser, den jernkledde gjengangeren, og Nocturne, det evige mareritt, nærer like gamle og like fiendtlige mål: den ene hersker over et domene av fengslede sjeler, mens den andre henter næring fra frykt generelt, ikke fra redselen til ett bestemt folk.

Andre vandrer fordi omstendighetene driver dem, ikke fordi de valgte en vei. Bard, den vandrende vokteren, håndterer kosmiske saker som ingen dødelig myndighet noen gang kunne håpe å styre. Kindred, de evige jegerne, går dit døden skylder å bli innfridd, uten å bry seg om grenser, siden døden aldri har vist dem nåde heller. Fiddlesticks, den eldgamle frykten, dukker bare opp der redselen allerede har slått rot, og det kan være hvilket hjørne av verden som helst.

Noen flykter fra en fortid, andre jager den. Lucian, den rensende, og Evelynn, Agoniens omfavnelse, er begge jegere, men motivene deres ligger på motsatte poler: han vil utrydde lidelsen som mørk magi forårsaker, mens hun påfører den for å holde seg selv næret. Shaco, den demoniske narren, og Locke, den askegrå eksorsisten, deler den ubehagelige mellomgrunnen mellom trussel og botemiddel, den ene finner glede i grusomhet, den andre er laget for å motvirke den. Jax, stormester i våpenkunst, og Ryze, Rune Mage, bærer hver på biter av en verdensformende historie: Jax gjennom en kampstil finslipt mot guder og monstre, Ryze gjennom magi bundet til verdens opprinnelige skapelse. Selv Smolder, den brennende unggutten, følger ikke noe større enn sin egen voksende appetitt og nysgjerrighet.

Når Sentinels of Light trenger krigere mot farer ingen enkelt nasjon kan romme, henvender de seg ofte til denne spredte, uavhengige flokken. Det viser at noen av Runeterra s viktigste arbeid utføres av folk som aldri har sagt seg enige i å snakke for noen andre enn seg selv.