Sion

Helten Noxus Som Ikke Ville La Dø

Sion bygde ryktet sitt ved å kvele en demaciansk hersker med bare hendene for Noxus, en nasjon som vurderer en persons verdi utelukkende etter rå styrke. Hans død burde ha avsluttet det kapittelet. Noxus, men ville ikke la en champion av hans format bli liggende i graven, og den slepte ham tilbake i tjeneste, denne gangen med nesten ingenting av kroppen hans intakt.

Det som er igjen bak rustningen

Den Sion som kom tilbake er ikke lenger mannen Noxus en gang kjente. Drapslysten hans har mistet enhver fornemmelse av hvem som er alliert og hvem som er fiende, og de grove platene festet til den forråtnende kroppen hans tjener mer til å holde ham fra å falle fra hverandre enn til å beskytte ham. Mellom økseslagene griper han fortsatt etter fragmenter av sitt tidligere jeg, men den dekorerte krigeren og våpenet Noxus brakt tilbake har glidd fra hverandre.

Den ustabiliteten er synlig i kampstilen hans. Decimating Smash lønner seg for dem som venter: hold ladningen lenge nok, og slaget sender fiender flygende. Soul Furnace gir ham et skjold han kan utløse når han vil, og hver nedkjempe mens det varer øker maksimal helse hans permanent, en foruroligende form for vekst drevet av slakt. Roar of the Slayer river bort rustning og bremser alt den treffer, mens Unstoppable Onslaught kaster ham fremover i én retning, raskere jo lenger han holder det gående. Selv døden stopper ham ikke helt. Hans passive, Glory in Death, gjenoppliver ham en kort stund etter at han faller, slik at han kan slå rasende og helbrede seg fra skaden han gjør før kroppen hans til slutt kollapser for godt. Dette fanger det han har blitt: en soldat som ikke lenger kan skille hvor kampen slutter og det å være død begynner. Klassifisert som både Tank og Fighter, Sion er laget for topplanen, og alle evnene hans går på Mana i stedet for det raseri eller den energien mange andre bruisere er avhengige av, en merkelig rest av disiplin hos en ellers tankeløs drapsmann.