Noxus

I dette imperiet er styrke den eneste valutaen som gjelder. Rang og byrd betyr ingenting mot en soldat som virkelig kan vinne. Slik steg Darius, hånden til Noxus, klatret fra vanlig rekrutt til en av rikets mest fryktede håndhevere, og hvordan Ambessa, kjent som krigens matriark, vinner tilhengere gjennom seire snarere enn gjennom familienavnet. Noxus har sjelden brydd seg om hvor de beste folkene deres kommer fra, bare at de fortsetter å vise sin verdi.

Den Trifarix

Etter århundrer under enehersker gikk makten over til et råd på tre, grunnlagt på troen på at ingen enkelt type styrke skal ha alene kommandoen. Swain, Noxus' storgeneral, beholder plassen sin gjennom iskald resonnering og en besluttsomhet knyttet til en gammel, grådig kraft som han kommanderer heller enn adlyder. Andre steder viser makten seg i subtilere former: Katarina, den onde klingen, og LeBlanc, bedrageren, styrer imperiets intriger fra mørket og avgjør utfall lenge før noe våpen forlater sliren.

Den Black Rose

Under rådet ligger en eldre og mer hvisket kraft. Generasjoner av magikere her har drevet med blodmagi, skjult kunnskap og makt over den som holder tronen. De ser på kronen som nok en eiendel som skal styres på avstand, ikke en premie som skal gripes åpent. Cassiopeia s slangelignende metamorfose og Vladimir s udødelighet født av blod kommer begge fra en Noxus som vil la magikerne dens bli noe annet enn menneskelige, forutsatt at kraften de vinner er verdt prisen.

Ikke alle noxianere hører til en av fraksjonene. Riven, den landflyktige, ble kastet til side av den samme hæren som en gang betrodde henne et fortryllet blad, og hun holder seg nå ved imperiets ytterkanter i stedet for innenfor institusjonene. Briar s kontrollerte sult, Kled s ensomme kavaleriangrep og Sion s gjenkomst fra henrettelsen, fortsatt udødelig, gjenspeiler alle ett prinsipp: Noxus spør aldri hva du er, bare hva du fortsatt kan gjøre for den.