Yunara

Århundrer er en lang periode å sitte ute av en kamp. Yunara tilbrakte sin i åndeverdenen, der hun finpusset teknikken sin med Aion Er'na, en legendarisk relikvie knyttet til Kinkou-ordenen, mens resten av Ionia fortsatte uten henne. Hengivenheten hennes sviktet aldri. Den hadde bare ingen utløp før nå.

Isolasjonen gjorde ingenting for å sløve formålet hennes. Hun har fortsatt til hensikt å rense landet for disharmoni og strid, og troen hennes står like fast som alltid, noe som er uvanlig for noen som har vært borte fra verdenen hun sverget å vokte så lenge. Den Ionia det som venter henne har endret seg. En gammel trussel har dukket opp igjen, og forberedelsene hun gjorde alene skal snart møte noe virkelig. Som marksman foretrekker hun jevn, vedvarende skade fremfor raske burst-er, og hun går på mana i stedet for energien eller furien som raskere angripere er avhengige av. For noen hvis ferdigheter kommer fra lang, tålmodig trening, passer den ressursen henne mye bedre.

Kampstilen hennes speiler den samme disiplinen. Vow of the First Lands, hennes passive evne, legger til ekstra magisk skade på kritiske treff. Cultivation of Spirit øker angrepshastigheten og skaden ved treff, og lar angrepene hennes spre seg til nærliggende fiender. Arc of Judgment sender ut et snurrende, skadelig prosjektil som bremser det som treffes, og når hun går inn i sin Transcendent State, blir det en gjennomtrengende laser. Den samme tilstanden forvandler Kanmei’s Steps, en fartsøkning som lar henne snike seg forbi synet, til Untouchable Shadow, et ekte dash. Transcend One’s Self, ultimaten hennes, tvinger frem denne tilstanden og skjerper alle evnene hennes. Hele settet er bygget rundt å bli sterkere midt i kampen noe sterkere midt i kampen, noe som passer en kriger som har brukt århundrer på å bli den hun er. Hun står også i kontrast til mer impulsive ionere som Hwei og Irelia, som hver ble formet av regionens uro på svært forskjellige måter.