Bilgewater

Kontrollen over denne havnen skifter hender raskere enn de fleste av innbyggerne klarer å henge med på, og den som holder den denne måneden har nesten aldri kommet dit gjennom noe som ligner en avstemning. Penger og rykte vinnes eller tapes med ett eneste tidevannsskifte, og i denne havnen teller dristighet langt mer enn noe krav på legitim myndighet.

Gangplank, Saltvannsplagen, var en gang den ubestridte herskeren over kaiene og oppfører seg fortsatt som om herredømmet hans bare ble avbrutt, ikke over. Miss Fortune, Dusørjegeren, tok senere en versjon av den samme makten for seg selv og driver underverdenen med langt mindre tålmodighet overfor menn som ham. Twisted Fate, Kortmesteren, har ingen bruk for territorium i det hele tatt og ser på hvert kortbord i havnen som sitt eget lille kongerike.

Utenom kampen om hvem som formelt styrer havnen, er den full av folk som bare svarer til sine egne grunner til å bli:

• Graves, Fredløsen, tar det arbeidet som betaler best og har en tendens til å overleve arbeidsgiverne som hyrte ham
• Pyke, Blodhavnens flåer, lurer på nettopp de sjømennene som en gang forlot ham for å dø
• Illaoi, Krakenprestinnen, vier seg til en guddom resten av havnen helst ikke vil tenke på
• Fizz og Nami betrakter begge havnebassengene som hjem snarere enn en fare, noe nesten ingen andre her kan påstå

Selv havnens monstre har sine kjente ansikter. Nautilus, Dypets titan, forfølger alle som har gjort ham urett, med samme uforstyrrede utholdenhet som han har vist siden forræderiet som sendte ham til bunnen av bukten. Tahm Kench og Nilah driver begge gjennom havnen som vesener nærmere legenden enn vanlige mennesker: den ene tilbyr en avtale ingen sjømann burde akseptere, den andre et blad som ser ut til å nyte kampen mer enn seieren. Nautilus s hevn er i det minste lett å forstå. Tahm Kench forklarer aldri vilkårene sine før avtalen allerede er bindende, og Nilah henter ut av hver kamp akkurat det kampen er villig til å gi.

Ingen her forventer rettferdig behandling, bare det neste tidevannet bringer, og havnen sluttet for lenge siden å late som noe annet. Ethvert rykte som tjenes i denne havnen er midlertidig og holder bare til neste storm, neste rivaliserende kaptein eller neste fremmede som er villig til å satse alt på én runde kort.