Få supports i League of Legends er like uortodokse som Bard. Vanskelighetsgraden hans på 9 har lite med mekanisk utførelse å gjøre og alt med hvor fullstendig kitet hans ignorerer konvensjonell laning. Han er primært en roamende support, med enkelte eksperimenter i mid lane.
Traveler’s Call driver nesten all hans bevegelse rundt på kartet. Chimes dukker opp i jungelen, og hver en han samler styrker meepsene hans, de små åndene som legger til magisk skade på autoangrepene hans og til slutt eksploderer i et område for å bremse fiender. Resultatet er en konstant frem og tilbake: Bard må forlate lane for å vokse, så dyktige spillere behandler hver chime-rute som en mulighet til å roame, plassere en ward eller legge en bakhold, mens svakere spillere bare lar carryen sin være alene.
En verktøykasse med kartknep
Cosmic Binding er hans viktigste playmaking-verktøy, et missil som bremser den første fienden det treffer og stunner dem hvis det fester dem til en vegg eller til en annen fiende, så terreng og posisjonering betyr svært mye. Caretaker’s Shrine slipper helbredende pickups som blir sterkere jo lenger de ligger, og holder allierte oppe selv når Bard er et annet sted. Magical Journey skaper en enveis portal gjennom terrenget som begge lag kan bruke, noe som muliggjør flukter, flanker og av og til en katastrofal feil.
Tempered Fate er unik i spillet: den fryser alt innenfor området sitt, inkludert champions, minions, monstre og til og med turrets. I dyktige hender isolerer den mål, avbryter channels eller gir en dive tiden den trenger; brukt uforsiktig kan den gi motstanderlaget kampen. Bard passer for oppfinnsomme spillere som verdsetter kartpress og improvisasjon fremfor streng lane-disiplin.