Cho'Gath

Når Cho’Gath nådde først Runeterra’s harde sollys, langt fra de kokende dypene i den Void som fødte den, det eneste den registrerte, hunger. Den hungeren har aldri falmet. Det er ikke en sidetrekk ved skapningen; det er i bunn og grunn hva Cho’Gath er. I denne ene skapningen var det Void’s trang til å fortære alt liv kommer omtrent så rent til uttrykk som mulig.

Kroppen gjør alt den sluker om til vekst. Muskler og tetthet bygges opp, og det ytre skallet herdes til det ser mer ut som organisk diamant enn kjøtt. Når videre vekst ikke lenger tjener den, blir overskuddet ikke bare sittende. Cho’Gath presser den utover som knivskarpe pigger og spidder byttet så måltidet kan samles inn senere i stedet for med en gang.

Hver evne i kitet følger samme løkke av å fôre og vokse. Carnivore gjenoppretter Helse og Mana hver gang Cho’Gath sikrer en kill, og mengdene øker etter hvert som den levler. Rupture sender fiender til værs på avstand og bremser dem når de lander. Feral Scream drukner en kjegle med fiender i et hyl høyt nok til å fungere som crowd control. Vorpal Spikes forvandler grunnangrepene til en bremsende, spredende fare langs en linje. Feast, ultimate-evnen, sluker en enhet hel for massiv true damage, og skulle den enheten dø, Cho’Gath utvides igjen og får permanent maksimal Helse på toppen av det Carnivore allerede har gitt. Andre Void-fødte skapninger som Kog’Maw og Bel’Veth stammer fra samme kilde, selv om ingen av dem bærer appetitten like bokstavelig.

Cho’Gath spilles i topplane eller mid, og den er avhengig av Mana selv om kroppen ble laget for å sluke snarere enn å kaste. En medfødt Void-avkom som Kha’Zix, formet for snik og presisjon i stedet for masse, viser hvordan det samme opphavet kan frembringe en helt annen skapning ved siden av Cho’Gath’s ubarmhjertige hunger.