Diana

En tro fjellet forsøkte å viske ut

Diana svinger et halvmåneformet moonblade i lojalitet til Lunari, en tro som nesten ble utslettet i territoriene rundt Mount Targon. Den snøbleke rustningen hennes gløder som om den er opplyst innenfra om natten, et tegn på den sølvfargede månens styrke som folket i Targon, et fjellhjem for Aspekter og kosmisk kraft, brukte generasjoner på å stampe ut.

Ikke lenger helt seg selv

Annet Lunari satte Diana fra hverandre på grunn av det som skjedde med kroppen hennes. En kraft som en gang tilhørte et Aspekt fra hinsides Targon s høye topp finnes nå i henne, og det er grunnen til at hun ikke lenger kan kalles helt menneskelig. Hun har ennå ikke funnet ut hva den kraften er til for eller hva den har gjort henne til, så hun er fortsatt revet mellom troen hun tjener og vesenet hun har blitt.

En rival skrevet i stjernene

Den urolige følelsen av seg selv viser seg tydeligst i båndet hennes til Leona, en stjerneskjebne-forbindelse der to skikkelser trekkes sammen og presses fra hverandre av krefter ingen av dem fullt ut kan styre. Diana kjemper med den samme åren som løper gjennom henne. Passiven hennes, Moonsilver Blade, treffer nærliggende fiender med en cleave på hvert tredje slag og gir en fartsøkning etter at hun kaster en spell. Crescent Strike merker fiender med Moonlight, slik at Lunar Rush kan føre henne til dem uten cooldown; spellen koster lite og kommer raskt tilbake, noe som betyr at en bortkastet cast sjelden skader henne stort. Pale Cascade omgir henne med tre kuler som detonerer og et kortvarig skjold som brytes etter bare noen få sekunder. Ultimate-evnen hennes, Moonfall, samler alt i nærheten og slår deretter månens fulle vekt ned på enhver champion som fanges i draget. Hver del av kitet hennes er bygget rundt dragning og innvirkning, og drar fiender inn slik månen drar i tidevannet, før hun slipper løs en kraft hun fortsatt lærer å kontrollere.