Lucian

Et nag som fortsatt brenner

Lucian s kampanje mot de døde startet med et enkelt, presist tap: hans kone, felt av spekteret Thresh. Da hun senere ble brakt tilbake, var det meningen at det skulle gjøre opp regningen. Det gjorde det ikke. Ilden som drev ham i utgangspunktet sluknet aldri, selv om årsaken til den var blitt omgjort, og han jakter fortsatt på gjenferd med samme villskap, som om noe fortsatt står ubetalt.

To pistoler, null tilbakeholdenhet

Som en Sentinel of Light behandler Lucian betrakter Black Mist og spektrene den frembringer som en vedvarende krise spredt over Runeterra, ikke en ferdig historie begrenset til ett slagmark. De parede relikviepistolene hans passer til dette lange, ubarmhjertige felttoget: Piercing Light kutter gjennom ett mål i rett linje, Ardent Blaze treffer en større gruppe med et stjerneformet lysutbrudd, og Relentless Pursuit bærer ham fremover eller bakover så snart et gap åpner seg. Passiven hans, Lightslinger, legger til en ekstra runde med grunnangrep etter hver ferdighet, så fiendene får sjelden puste. Når en kamp må avsluttes for godt, slipper The Culling løs en strøm av skudd som få levende eller døde frivillig ville steget inn i.

Nåde står ikke på programmet

Ingenting av dette er teater. Lucian viser lite medfølelse og nøler enda mindre, og ser på hvert gjenferd som vandrer fritt som en levende fare for alle som fortsatt puster, og holder Black Mists eldste redsler godt unna folkene han har sverget å beskytte. Hvert skudd fra de pistolene svarer på en gjeld han fortsatt privat anser som ubetalt. Den blandingen av skarpskytterpresisjon og aggressivitet i assassin-stil lar ham kjempe like lett i bot lane som når han jakter alene i mid lane, ved siden av andre drivere som Evelynn og Fiddlesticks, hvis bånd til ett enkelt land er like løse.