Malzahar

Stemmer fra Icathia

Malzahar ble først dratt inn av lyd, ikke syn. Hviskinger som bare han kunne oppfatte, drev over ørkenene i Shurima og fortsatte å lede ham helt til han sto blant ruinene av Icathia. Omgitt av vrakrester Void hadde fortært lenge før, stirret han rett inn i det tomrommet og ble forandret for godt.

En hyrdes logikk

Det han kom tilbake med var ikke frykt, men visshet. Malzahar ser Void ikke som en monstrøs inntrenger, men som den sanne veien til å bringe alt liv sammen, og som måten å redde Runeterra også. I dag vandrer han verden rundt, delvis profet, delvis gjeter. Han rekrutterer tilhengere til sin visjon når han kan, og når ordene svikter ham, tilkaller han voidling-skapningene han holder nær seg i stedet.

Det han bærer under overflaten

Hans kit gjenspeiler den samme balansen mellom å vente og å slå til. Call of the Void river opp tvillingportaler som silencer alle som blir fanget i eksplosjonen, Malefic Visions legger en vedvarende forbannelse som overføres til det den til slutt dreper, og Void Swarm sender ut voidlings for å gjøre det rotete arbeidet på nært hold. Nether Grasp, hans ultimate, trekker rå Void energi til å knuse én fiende på stedet, et kort, kontrollert glimt av den foreningen han hevder kommer for alle. Hans passive, Void Shift, gir ham skadereduksjon og immunitet mot crowd control når han har gått uten å bli truffet en kort stund, som om Void beskytter selv budbringeren den valgte. Andre skapninger født av det tomrommet, slik som Kai’Sa og Cho’Gath, viser tydelig hvor mye av den Void har allerede sivet inn i Runeterra. Som en mage som kontrollerer midlanen ved å slite ned motstanderne, Malzahar bruker mana på samme måte som han bruker sine tilhengere: sakte, og med liten nøling. Kassadin, som tvang seg vei ut av Void, står for den typen motstand som Malzahar’s gjetende håp å slite ned med tiden.