Pantheon

Krigens Aspekt gikk til grunne, men noe annet reiste seg for å fylle tomrommet den etterlot seg.

Atreus var aldri ment å overleve etter å ha vært vert for Krigens Aspekt, og enda mindre å fortsette å kjempe etter at den himmelske kraften inni ham ble knust. Et angrep sterkt nok til å rive stjerner ned fra himmelen burde ha drept ham sammen med den. I stedet holdt han ut og aksepterte til slutt sin egen dødelighet: ikke som en gud som ikke kan falle, men som en mann for sta til å bli liggende.

Reiser seg igjen som Pantheon

Vesenet som vokste ut av den utholdenheten, går under navnet Pantheon, selv om navnet ikke lenger bærer den guddommelige autoriteten det en gang hadde. Atreus kjemper nå mot det guddommelige i stedet for å tjene det, og vender de gjenværende våpnene til det falne Aspektet mot selve styrkene til Targon – en topp så høy at den nesten berører stjernene, hjemsted for Aspekter og hemmeligheter ingen dødelig helt forstår – som smidde ham. Andre bærere av himmelsk kraft, blant dem Aurelion Sol, Diana, og Leona, tjener hver noe større enn seg selv. Pantheon tjener bare sin egen overbevisning.

Et spyd som nekter å brekke

Den besluttsomheten former et moveset tilpasset enten lane han velger, topp eller mid, drevet av mana i stedet for en gjenværende guddommelig reserve. Comet Spear kan stikkes på nært hold eller kastes langt unna, så han bestemmer hvordan en kamp begynner. Shield Vault slynger ham mot et mål, gjør skade og bedøver ved landing. Aegis Assault skyver skjoldet fremover, og gir kort udødelighet mot frontal skade mens han gjentatte ganger stikker tilbake med spyddet, en holdning som straffer fiender som ikke sirkler rundt til flanken hans. Grand Starfall, hans ultimate, får ham til å samle seg, hoppe mot himmelen og styrte ned som en komet på et valgt sted. Dødelig vilje, hans passive, forsterker neste besvergelse hver få kast, et stille ekko av den himmelske kraften han ikke lenger fullt ut kontrollerer, men har lært å etterligne gjennom ren utholdenhet.