Sona

Demacia‘s mest beundrede etwahl-spiller snakker aldri, men hun klarer likevel å formidle alt. Sona spiller den strengede etwahl bedre enn noen andre i kongeriket, og hun deler sitt indre liv gjennom akkorder og arier i stedet for ord. Den demacianske adelen finner dette fortryllende, i det minste til de begynner å undre seg over hva musikken hennes egentlig er i stand til.

Et talent som ligner magi

Demacia har ingen tålmodighet med trolldom, og Sona’ melodier grenser til det nært nok til å uroe folk. Noen tror spillingen hennes skjuler ekte magi under kunstferdigheten, en alvorlig anklage i et kongerike som mistror alt unaturlig. Likevel ønsker de høytstående henne velkommen, like mye beskyttet av de gode manerene hennes som av talentet, mens stille rykter om hennes sanne natur sirkulerer under applausen.

Å spille på begge sider av en kamp

De som kjenner henne ser ut til å lese stillheten hennes uten vanskeligheter, og på slagmarken tjener akkordene hennes samme formål som i en konsertsal: de lindrer og de slår. Hennes passive, Power Chord, styrker de grunnleggende evnene hennes jo mer vellykket hun fortsetter å spille. Hymn of Valor, Aria of Perseverance og Song of Celerity hver legger en midlertidig aura over allierte i nærheten når de kastes, og gir henholdsvis skade, helbredelse og fart. Crescendo, hennes ultimate, vender den samme musikken mot fienden og drar dem inn i en dans de ikke kan nekte, mens den gjør skade. I det øyeblikket slipper melodien hennes all tilgjort mildhet og blir et våpen rettet mot alle som hører den. Klassifisert som en Support som også er en Mage, kan hun ta botbanen sammen med en partner eller flytte til midten, med Mana som den eneste reelle begrensningen på hvor ofte hun kan dele akkordene sine.