Samira går på en bokstavelig stil-mekanikk. Daredevil Impulse øker en combo-karakter hver gang hun lander et angrep eller en evne som er forskjellig fra den forrige, så hun belønnes for å veksle mellom skudd, sverdsving og dashes i stedet for å spame én evne. Nærkampsangrepene hennes legger til bonus magic damage, og hun kan dashe inn på fiender som holdes på plass av immobilizing-effekter, noe som er grunnen til at hook-and-stun-supporter i bot lane passer henne så godt.
Flair endrer seg med avstanden: på håndsrekke skyter det et skudd, og på nært hold blir det et sverdhugg. Når det kastes under Wild Rush, treffer det alt langs dashbanen hennes. Wild Rush driver aggresjonen hennes. Det er en dash gjennom fiender (strukturer teller også) som øker angrepshastigheten og, viktigst, tilbakestiller sin egen cooldown hver gang hun tar en champion-kill, noe som gjør kjedene av tilbakestillinger mulig i hennes sterkeste kamper. Blade Whirl er hennes defensive verktøy: et snurrende hugg som skader nærliggende fiender og ødelegger innkommende fiendtlige prosjektiler, slik at hun kan stå i skillshot-krysskyting som ville drept de fleste andre skyttere.
Inferno Trigger er der hele rytmen lønner seg. Den spruter en salve med skudd mot hver fiende rundt henne. De fleste skytterultimates krever avstand, men denne krever at hun dykker inn midt i fiendelaget. Sammen med Wild Rush-tilbakestillingene skaper den den velkjente pentakill-oppryddingssløyfen: drep, tilbakestill, dash, skyt igjen.
Samira er en Marksman/Assassin-hybrid laget for ADC-er som synes back-line-kiting er for passivt. Hun gir opp sikkerheten ved rekkevidde i bytte mot nærkampskade, gjør sitt beste arbeid mot grupperte fiender og er avhengig av alliert crowd control og presis kombo-utførelse. Når resetene tar slutt, gjør skaden hennes det også.