Lærdommer hentet fra solen
Ingen enkelt orden eier Mount Targon rett ut, likevel Solari har tatt grep om dens mest iøynefallende side. Deres lære hevder at solen er der hvor ordenen begynner, behandler lyset som en moralsk kraft i stedet for bare en fysisk, og betrakter alt knyttet til månen som fordervelse som må stenges ute: dens tilhengere, dens emblemer og dens eldre krav på fjelltoppen.
Leona, den Strålende Morgengry, ser nesten ut som ordenens lære tatt til kropps, med rustning og et formål helt formet rundt solens glans, og tjener som en barriere mot alt mørke som forsøker å vinne tilbake terreng høyere oppe i skråningen.
Prisen for forbudet
En tro som stenger ute halve himmelen, er dømt til å påføre tap, og Targon’s champions avslører hva denne utestengningen har ført til. Diana, Scorn of the Moon, oppstod fordi Solari’s forbud hadde ingen plass til henne, og tittelen hennes fremstår som et tydelig svar på ordenens sentrale lære snarere enn en tilfeldighet i navngivningen. Pantheon, det Ubrytelige Spydet, og Taric, Shield of Valoran, bærer hver fjellets kosmiske tyngde inn i kampen uten noen Solari velsignelse, et tegn på at Targon’s kraft var aldri deres alene å dele ut. Selv Aurelion Sol, Stjernesmeden, og Zoe, Aspect of Twilight, trekker på en kosmisk autoritet som Solari kan ære, men aldri helt holde eller ta æren for.
I denne forbindelse er ordenens selvtillit om lys og orden både dens største aktivum og dens tetteste blindsonen. Doktrinen er sikker nok til å bygge en hel tro på, men likevel så rigid at den avler sin egen motstand bare ved å insistere på at halve himmelen ikke teller. Hver gang Solari holder fjellet, gir den samme insisteringen den utestengte halvdelen enda en grunn til å holde ut, og Targon s historie har fortsatt mange slike grunner å by på.